Regn, regn og atter regn. Været har snudd seg helt og det har bøtta ned katter i flere dager her i Chicago. I tillegg til det kjipe været har jeg klart å bli forkjølet. Mista stemen i går rett før min første behandling hos den nye legen jeg går til, så det var jo fryktelig lett å forklare han hva problemet mitt var. Heldigvis fikk jeg med meg hu jeg bor hos, slik at jeg fikk sagt alt jeg vill si. Veldig morsomt! Legen var prikk lik faren til Carrie fra Kongen av Queens serien. Ikke bare hvordan han så ut, men hvordan han pratet. Men hei og hå hvor flink han var. Forrige fredag tok jeg nye røntgen bilder her så jeg fikk sent de til han. De har vanligvis ikke vist skvip i følge radiografer i Norge, men han fant flere feil. Uten at jeg hadde nevnt noe som helst om mine problemer, så remset han opp alle skadene mine, til og med den jeg har i høyre flanke. Sier litt om kompetansen til de som studerer bildene hjemme i Norge.
Jeg fikk jeg 6 injeksjoner av noe som heter Traumeel Heel. Det er homeopatisk medisin (et slags hormon) som har positiv effekt på atleter med bla. betennelser. Jeg fikk dosen fordelt på tre steder i ryggsøylen og en dyp injekson i hofta.
I dag føler jeg meg helt ok, ingen forskjell så langt, men jeg skal tilbake minst 3 ganger til.
Krysser fingrene for at dette er finalen.

Savner alle hjemme masse masse. Spesielt denne karen :)
Snakkes